Zwiesel, rødvin karaffel

Wikipedia (men ingen fasit);
Dekantering og lufting er to forskjellige ting, som kan gjøres uavhengig av hverandre. Men det er svært mange - også innen vinfaget - som bruker ordet 'dekantere' når de snakker om å helle vin fra flaske til karaffel.

Unge viner luftes for å utsette vinen for oksygen slik at aroma og smak fremheves. Avhengig av kvalitet kan det være at vinen bør få stå og "lufte seg" i mange timer før den har nådd sin smakshøyde. Lufting bør foregå i en karaffel som gir vinen stor overflate i forhold til volumet av vin, altså en vid karaffel. Det er også fantastisk hvordan en relativt billig vin smaker bedre fra en karaffel enn fra en pappkartong.

Lagringsviner får gjerne bunnfall, og kan dekanteres for å kvitte seg med dette. Ordet 'dekantere' kommer fra kjemien og betyr å skille væske fra sedimenter. Vinen bør stå stille, oppreist i flere dager før dette skjer, og flyttes minimalt. Selve dekanteringen foregår ved at man heller vinen forsiktig over i en karaffel mens man følger med på bunnfallets bevegelse mot flasketuten. Viner som kan få bunnfall selges gjerne i flasker med "høy skulder" - en knekk der bunnfallet samles, mens vinen renner over dette og ut i karaffel. Holder man flasken foran et tent stearinlys eller en lampe mens man heller, er det lettere å se bunnfallet.

En gammel vin har blitt oksidert gjennom korken, og tåler gjerne ikke så mye kontakt med luft som en ung vin. En 30 år gammel brunello kan for eksempel begynne å smake oksidert etter en halvtime i en vid karaffel. Slike viner bør derfor dekanteres i en karaffel som tillater lite kontakt med luft for å øke tiden vinen har best mulig smak – en smal karaffel. Man kan også helle vinen raskt tilbake i flasken etter å ha skylt ut bunnfallet.